forandrer folk seg?


De som ikke kjenner meg tror at jeg er sur, stor sett hele siden fordi når jeg går på gata så ser jeg alvorlig ut, det har jeg gjort alltid, ikke fordi jeg er trist med det er bare sånn jeg er og alltid har vært, Da er var mindre var jeg så sjenert at jeg begynte å gråte da læreren ropte opp navnet mitt første skole dag...

noen 20 år etter på er jeg fortsatt den som ikke smiler, jeg har kommet til en punkt i livet der jeg har skapt trygghet for meg selv,og er bare nysjerrig  på morgen dagen, livet har vært et eventyr,den har hatt masse ting i seg som jeg skulle gjerne ha forandret på men samtidig ville jeg ikke ha vært her uten de, de har gjort meg sterkere,mer direkte, Jeg vet hva jeg vil nå,og jeg sier i fra, har jeg en mening om noe som kommer den frem selv om den vil såre andre så vil det være det rette for meg å si det.

Jeg vil si at folk forandrer seg med tiden, alt blir bedre med tiden, det er slik som kjærlighetssorg, det gjør vondt med det samme men etter en stund går det over...

Jeg vil forandre meg med et par ting, kanskje innføre mer minimalistisk liv, ha mindre rot og ikke bry meg om ting men heller minner med de i rundt meg, 2018 blir en minimalistisk reise, Jeg sitter klar med en bucket liste, og er klar for nye eventyr.



PS: Jeg bruker ikke å smile fordi jeg vil ikke at tennene mine skal fryse.






Comments